De fleste isolasjonsmaterialer baserer seg på et svært enkelt prinsipp – nemlig at stillestående luft isolerer bedre enn luft som er i bevegelse. I en vanlig plate med isolasjon er det derfor tusenvis av ørsmå luftlommer. Sammen med en vindsperre som forhindrer vind i å trekke inn i isolasjonen, slik at luften faktisk blir stående stille, ligger forholdene godt til rette for effektiv varmeisolering.
Da er det fort gjort å tenke at isolasjonen ikke bør presses sammen, for da vil det jo bli færre luftlommer og dermed dårligere isoleringsevne? Det er faktisk ikke riktig, i alle fall inntil et visst punkt. Glassull, som er en av de mest brukte isolasjonstypene på det norske markedet, kan eksempelvis presses sammen 5-6 ganger før det begynner å bli et problem. Det er imidlertid viktig at sammenpressingen er jevn over hele flaten.
Derfor er det eksempelvis ikke noe problem å bruke isolasjonsplater på 15 cm dersom du har en vegg der det kun er plass til 13 cm. Disse utfordringene er typisk noe kan støte på i rehabiliteringsprosjekter der veggene ofte er bygget med mål som ikke stemmer overens med moderne standardmål. Du trenger med andre ord ikke å bruke masse tid på å ta av et par centimeter tykkelse på alle platene eller å måtte gå ned til en annen tykkelse og ikke få fylt tomrommet helt.
Hva som gjelder for andre isolasjonstyper som er mye brukt, slik som steinull og trefiberisolasjon, har vi ikke oversikt over. Trefiberbasert isolasjon har imidlertid såpass høy densitet at du uansett ikke klarer å presse den sammen i nevneverdig grad.